Boligutvikling og bærekraftig vekst på Sætre

Innlegg i Budstikka 10.6.2020

Gjennom et stort oppslag etterfulgt av en lederartikkel har Budstikka gitt bred omtale til en reguleringsplan for Mellomdammen på Sætre.

Tidlig fase

Planen er i en veldig tidlig fase. Reguleringsområdet består foreløpig av seks eiendommer i tillegg til vei, gang- og sykkelsti. Planavgrensningen er satt i samråd med kommunen og inkluderer eiendommer som ikke vil bli foreslått endret. Vi har informert om at planområdet kan bli redusert.

Budstikkas gale beskrivelse

Gjennom samarbeid med en partner og basert på avtaler inngått i 2019 har vi allerede med oss fire av de seks tomtene i en mulig utvikling. Når det gjelder de to siste eiendommene er den ene av dem et godt bevart eldre hus som er inkludert med tanke på vern, mens den siste tomten kan inkluderes i utviklingen dersom grunneieren selv ønsker det. Vi har ikke fremsatt noe kjøpstilbud til noen av naboene!

Med dette som utgangspunkt reagerer jeg på å bli beskyldt for å skulle «knuse hus og endevende tomter» eller å «ødelegge noens hjem» slik det så fargerikt er beskrevet i Budstikka. Det er virkelig ikke situasjonen.

Behov for god vekst og fortetting nær sentrum

Og så til Budstikkas anbefaling på lederplass om å «fokusere på områder som ikke er utbygget» når vi jobber med eiendoms- og stedsutvikling. Her mener jeg Budstikka er «helt på jordet». 

Skal vi lykkes med å bygge bærekraftige tettsteder må vi ha en jevn og god vekst i alle lokalsentre i Asker kommune. Flere boliger må etableres i nærheten av sentrumsfunksjoner og kollektivtrafikken slik at vi legger til rette for grønn mobilitet. 

Kortreiste arbeidsplasser

Som eksempel er gangavstand til bussholdeplass viktig for å få mer jobbpendling over fra personbil til buss. Gang- og sykkelavstand til sentrum er viktig både for miljøet og for muligheten til å bevare og utvikle flere kortreiste arbeidsplasser innenfor handels- og servicenæringen.

Dette betyr at vi må fortette i sentrumsnære områder. Mellomdammen er nettopp et slikt sted. Du spaserer til sentrum på noen minutter og bussholdeplassen er 100 meter unna. Legg til at både badestrender og turterreng ligger innenfor en radius på 5-600 meter og du har et fint utgangspunkt for et godt boligområde.

Ingenting å frykte

Vi vet foreløpig ikke hvordan en endelig plan for utvikling på Mellomdammen vil se ut. Til det er vi kommet alt for kort i prosessen. Men tilpasning til omgivelsene, terreng og stedets identitet er selvsagt viktig i den videre prosessen. Jeg mener naboene ikke har annet å frykte enn eventuelt noen flere naboer.

Boligutvikling og bærekraftig vekst på Sætre

Oppbud for 3475

IMG_3983Koronasituasjonen medførte øyeblikkelig stans i driften av serveringsstedet 3475 kaffebar og matpub den 12. mars 2020. Etter et hektisk oppstartsår med store kostnader hadde ikke selskapet økonomisk ryggrad til å overleve en periode helt uten inntekter. Oppbudsbegjæring ble levert til Asker og Bærum tingrett i dag.

Dette er forferdelig trist, spesielt for våre mange gode og lojale medarbeidere som har jobbet så hardt for å få 3475 til å bli et godt og attraktivt samlingssted for innbyggere og tilreisende på Sætre.

Åpnet 8. desember 2018

“3475 kaffebar og matpub” åpnet med en folkefest den 8. desember 2018 i helt nye lokaler i Sætrealléen 4 på Sætre. Gjennom 16 måneders drift har vi forsøkt å gi innbyggere og turister et nytt tilbud og et spennende samlingssted. Lokale kunstnere har stilt ut sine bilder i lokalene. Det har vært quiz, konserter, fotballkvelder, vinsmaking, mannekengoppvisninger, frokostmøter, samling rundt shuffleboardet og kanskje viktigst av alt – fine dager og kvelder der små og store grupper møtes for rett og slett å ha det hyggelig sammen.

Vi skulle så gjerne fortsatt frem mot det vi trodde skulle bli en god vår- og sommersesong for 3475, men vi har ingen mulighet til å klare oss økonomisk når vi blir stående helt uten inntekter.

Trodde på forbedring før koronasituasjonen

Koronasituasjonen er ikke hele forklaringen på hvorfor selskapet har meldt oppbud. Det første driftsåret gikk 3475 med et stort underskudd og hadde behov for løpende tilførsel av likviditet fra oss eiere. Situasjonen har vært krevende en stund, men enorm innsats fra våre medarbeidere den siste tiden har bidratt til kostnadsreduksjoner og høyere aktivitet. Jeg hadde derfor tro på at vi skulle klare det, før koronasituasjonen altså snudde alt på hodet.

Begjærer oppbud

3475 har søkt om banklån for å komme over krisen, men fått avslag på dette. Vi måtte nå innse at selskapet ikke lenger har livets rett og da var det dessverre riktig å begjære oppbud.


IMG_4519

Coworkingen fortsetter

Selv om også selskapet som til nå har drevet utleie av kontorarbeidsplasser (3475 coworking AS) blir nedlagt, vil coworkingmiljøet som er etablert i Sætrealléen 4 bli bevart. Alle leietakere som i dag har sin virksomhet herfra vil få fortsette som i dag.


IMG_2176

Lokalene til 3475 i Sætrealléen

Lokalene til 3475 er laget med tanke på serveringsvirksomhet og det er prosesser på gang med tanke på at det også i fremtiden skal være serveringsvirksomhet i lokalene.

Sætre, 23. mars 2020

Tom Bratlie
Styreleder i 3475 servering AS


For mer informasjon, kontakt Tom Bratlie på telefon 905 21 904.

Oppbud for 3475

Kollektivløft for Asker – Hvordan gjør vi kollektivttilbudet mer attraktivt sør i kommunen?

Reis kollektivt!

Etter mange år som bilpendler mellom Sætre og Osloområdet, er jeg nå en ivrig bruker av kollektivtransport. Jeg er i Oslo så godt som hver dag og har gjerne 3-4 avtaler i Osloområdet gjennom arbeidsdagen. Det betyr buss fra Sætre omtrent hver morgen og trikk, t-bane, buss og tog mellom møter og aktiviteter. Det fungerer aldeles utmerket.

Som stolt og lykkelig innbygger på Sætre, og samtidig svært engasjert i byutvikling i Oslo, blir jeg mer og mer bevisst på sammenhengen mellom kollektivtilbud og vekst. Hittil har dette kanskje vært et typisk byfenomen, men det blir viktigere og viktigere også for utvikling av tettstedene i hele den store Osloregionen.

Jeg savner en mer offensiv strategi for utviklingen av kollektivtilbudet mellom Sætre og Osloområdet og tillater meg litt høyttenkning:

Priser og takstsoner

Staten er flinke til å bruke avgiftspolitikken til å påvirke adferd. Forurensning og helseskadelige varer har for eksempel høye avgifter (høye priser), mens miljøvennlig adferd og sunne produkter premieres med lavere avgifter (lave priser). Når staten ønsker en spesiell adferd settes prisene ned slik at det blir gunstig å ta “riktige” valg.

Kan det tenkes at pris også påvirker valg av transportmiddel? Jeg tror det.

I dag koster det 210 kroner å reise tur/retur Oslo med bussen fra Sætre. Det er mye. Til sammenligning koster det 118 koner tur/retur Drøbak-Oslo. Det er altså dobbelt så dyrt å reise kollektivt fra Sætre som fra Drøbak. Dette henger sammen med Ruters soneinndeling:

Kilde: http://www.ruter.no. Lastet ned 26.10.2019.

Skal vi prøve med gulrot?

Asker kommune har ambisiøse miljømål, men sliter samtidig med sterkt trafikkerte hovedveier gjennom kommunen. For eksempel er den store trafikken på Røykenveien og Slemmestadveien til bekymring for mange. Samtidig er det vanskelig å få øye på reelle tiltak og bruk av positive virkemidler for å få bilistene over på kollektivtransport.

Kø på Røykenveien og Slemmestadveien er en gjenganger i avisspaltene. (Hentet fra et leserinnlegg i Budstikka.)

Sett ned prisen og legg hele asker i samme sone

Kollektivtrafikken er ikke en del av kommunens ansvarsområde, men samarbeid og påvirkningsarbeid er fullt mulig. Det bør være mulig å gi et signal til både Viken og Ruter om at mer fordelaktig pris og soneinndeling er et viktig virkemiddel for å øke kollektivbruken.

Asker kommune bør ta initiativ overfor Viken og Ruter med mål om at hele Asker kommune legges innunder takstsone 2. Da vil det være samme billettpriser på begge sider av Oslofjorden og kollektivtilbudet ville blitt mye mer konkurransedyktig sammenlignet med bruk av privatbil. Hele Asker ville hatt samme takst.

Buss i Oslofjordtunnelen?

Oslofjordtunnelen og deretter Mosseveien/E6 er korteste vei fra Sætre til Oslo sentrum med bil. Om du kjører elbil og reiser på en tid som tillater bruk av kollektivfeltet, kjører du fra Sætre til Oslo S på litt over 40 minutter. Ingen kollektivmidler er i nærheten av å konkurrere med dette i dag. Men hvorfor går det ingen busser gjennom Oslofjordtunnelen? Her har busselskapene forsømt seg.

Jeg tror dette blant annet henger sammen med dagens fylkesgrenser og geografisk inndeling av kollektivselskapenes områder. Hurum er “Brakarland” mens Frogn er “Ruterland”.

Når vi blir Viken fra 1.1.2020 må det være mulig å sette opp buss som helst går direkte fra Sætre til Oslo bussentral gjennom Oslofjordtunnelen, eller som i hvert fall korresponderer med bussen fra Drøbak.

Asker kommune bør arbeide for at Ruter etablerer bussforbindelse gjennom Oslofjordtunnelen.

Asker sentrum – den nye hovedstaden

I vår nye Asker kommune er Asker sentrum den naturlige “hovedstaden”. Vi vil knytte oss sammen gjennom blant annet handel, kultur, opplevelser og offentlige tilbud.

I dag er det ingen direkteforbindelse mellom Asker og Sætre. Man må enten via Røyken og bytte mellom tog og buss, eller bytte buss på Blakstad eller Slemmestad. Tilgjengeligheten mellom Sætre og Asker ville blitt bedre med direkte bussforbindelse.

Hyppigere avganger

Det er svært stor forskjell på hyppigheten i bussavganger til Slemmestad sammenlignet med Sætre på ettermiddagen. (Foto hentet fra Facebookgruppen “Slemmestadveien må utbedres”)

Hyppige avganger er viktig. I Oslo slipper du å lese rutetabellen for å planlegge reisen. Neste trikk, buss, tog eller t-bane er sjelden mer enn noen minutter unna. Vi skal nok ikke håpe på Oslofrekvens på kollektivtrafikken til Sætre, men hyppigere avganger og bedre koordinering må til.

I dag er det fem avganger fra Oslo bussentral til Sætre i perioden 15-17. I samme tidsrom er det 17 avganger til Slemmestad. Her burde det vært mulig med en bedre koordinering slik at det ble 15-minutters avganger også til Sætre på ettermiddagen.

Asker kommune bør jobbe for hyppigere bussavganger fra Oslo til Sætre om ettermiddagen.

Markedsføring og voksenopplæring

Det kan bli mye bedre, men kollektivtilbudet mellom Sætre og Oslo er til tider ganske bra allerede i dag. Se bare:

  • Ekspressbuss 255E: 06:00, 06:15, 06:30, 06:45, 07:00, 07:30, 08:30
  • Ruter buss 81 med bytte til tog på Røyken stasjon: 06:50, 07:20, 07:50, 08:20

Deretter er det overganger til Oslos kollektivtilbud på for eksempel Lysaker, Nationaltheatret eller Oslo S. Månedskortet dekker alt.

Jeg kan nesten ikke huske å ha sett at kollektivselskapene driver aktiv markedsføring av sine tilbud for oss som bor på Sætre. Her kunne for eksempel Asker kommune, Viken og Ruter gått sammen om litt godt gammeldags informasjonsarbeid.

Stedsutvikling og kollektivtransport

Tettstedene sør i nye Asker må vokse for å skape attraktive og spennende miljøer med flere lokale arbeidsplasser og gode offentlige og private tjenester.

Vekst kommer til å være stadig tettere knyttet til offentlig transport. Derfor må vi være proaktive i utviklingen av kollektivtrafikken i hele nye Asker.

Kanskje det er på tide med prosjekt “Kollektivløftet” for å sette et tydelig søkelys på hvilke store muligheter vi har og deretter sørge for raske tiltak. Dette vil styrke bærekraften i våre tettsteder også sør i kommunen og bidra til både miljø- og bokvalitet.

Oppsummert

  • Hele Asker innenfor takstsone 2
  • Hyppigere avganger på ettermiddagene
  • Buss gjennom Oslofjordtunnelen
  • Direktebuss mellom Sætre og Asker
  • Bedre informasjon

PS! Hurtigbåt på Oslofjorden er veldig viktig. Det samme er kollektivtilbud til hele dagens Hurum (ikke bare Sætre), men dette var altså et innlegg med tanker om hvordan vi enkelt kan forbedre tilbudet til Sætre basert på dagens infrastruktur.

Kollektivløft for Asker – Hvordan gjør vi kollektivttilbudet mer attraktivt sør i kommunen?

Riktig med tunnelløp nummer to

Screen Shot 2016-02-29 at 2.33.47 PM
Illustrasjon fra vegvesenets informasjonsvideo om byggetrinn 2 av Oslofjordtunnelen.

Vegvesenet har landet på tunnelløp nummer to som den prioriterte løsningen for kryssing av Oslofjorden. Lokalt er det mange av oss som har hatt et håp om bru lenger syd på Hurum, men kostnadene og dimensjonene på dette prosjektet blir enorme. Personlig var jeg mest engstelig for en løsning med bru nord for Hurum. Det hadde vært ille for utviklingen av halvøya, både for pendlere og næringslivet. Tunnelløp nummer to er godt nok.

Ufortjent dårlig rykte
Jeg pendler nesten daglig gjennom Oslofjordtunnelen. Med elbil tar det ca 45 minutter fra Sætre til Oslo S. På ett år har jeg blitt forhindret av stengt tunnel to ganger. Tidligere kjørte jeg E18 frem og tilbake til Oslo. Jeg opplevde flere forsinkelser på grunn av trafikkuhell på den veien.

Hvorfor benyttes ikke Oslofjordtunnelen til kollektivtransport?
Dette synes jeg er litt underlig. Det tar 41 minutter med buss fra Måna til Oslo S mens bussturen fra fra Sætre til Oslo S tar 1 time og 12 minutter. Jeg tror ekspressbuss gjennom Oslofjordtunnelen hadde vært et godt tilskudd til vårt kollektivtilbud. Det tar drøyt 10 minutter med bil fra Sætre til Måna. Det burde derfor være mulig å spare minst et kvarter hver vei. Også med overgang på Måna.

Kom i gang
Nå håper jeg vi kommer i gang med dette prosjektet slik at det blir enda tydeligere hvor attraktivt Hurum er som bosted. Kort vei til byen kombinert med det gode liv langs Oslofjorden. Dette har jeg tro på.

 

Riktig med tunnelløp nummer to

Tøffe tider i Hurumpolitikken

IMG_0384
Sætre. Bra sted. Kan bli mye bedre.

Det er tøffe tider for politikk i Hurum. Posisjonen virker nærmest oppløst etter at Venstre gang på gang går i opposisjon til den samarbeidskonstellasjonen de selv er en del av. I tillegg er det selvfølgelig merkbart for posisjonen at fire av Høyres opprinnelig 12 kommunestyrerepresentanter har brutt med det partiet de ble valgt inn fra.

Litt rart?
Lettkjøpte stemmer forsøkes sanket gjennom populistisk politikk i krevende saker med stort innbyggerengasjement. Frp, som er tuftet på lavere skatter og avgifter, foreslår å hente penger fra kommunens allerede slunkne kasse til å subsidiere privat eiendomsutvikling i Sætre sentrum.

Venstre som på nasjonalt plan vil øke bevilgningene til videreutvikling av teknologi for å fremme andregenerasjons biodrivstoff er negative til et slikt prosjekt i Hurum. Venstres ordførerkandidat er klar på at Statkraft og Södras innovasjonsprosjekt med mål om produksjon av andregenerasjons biodrivstoff på Tofte er uønsket. De vil at kommunen skal forsøke å overta fabrikkanlegget. Tøffe tider.

v og frp ill
Venstre er negative til biodrivstoffprosjektet på Tofte og mener at Hurum kommune skal forsøke å overta hele fabrikkanlegget. Frp vil ta penger fra kommunekassa og subsidiere privat eiendomsutvikling på Sætre. Faksimiler fra rha.no og referat fra kommunestyremøtet 26.5.15.

Folkestyre?
De politiske partiene har levert inn sine lister til høstens kommunevalg. Hurums kommunestyre består av 29 representanter. I Hurum har man anledning til å fremme lister med til sammen 35 kandidater (antall medlemmer i kommunestyret + seks varamedlemmer). Ingen av partiene i Hurum er i nærheten av 35 kandidater på sine lister. Høyre har flest med sine 24. Senterpartiet færrest med sine 12.

Valglister
Her finner du valglistene for kommunestyrevalget i Hurum i 2015: http://www.hurum.kommune.no/globalassets/politikk-og-innsyn/kandidatliste.pdf

Vi kan jo kanskje tenke oss at alle partiene har hatt en mengde kandidater og deretter valgt de beste. Men dessverre; slik er nok ikke virkeligheten. Jeg er ganske sikker på at alle partiene har ført opp bortimot samtlige navn de klarte å sanke sammen.

Huringene kjemper med liv og lyst gjennom innbyggerinitiativ, underskriftskampanjer og Facebook-aksjoner. Men viljen er liten til å ta fire år i kommunestyret og være en av de som skal prioritere mellom ulike grupper som alle roper etter mer ressurser. Da er det mer bekvemt å rope himmelhøyt i de sakene man er personlig engasjert i og ellers holde seg langt unna verv som betyr at man må ta et ansvar for helheten.

Påvirker gjennomføringsevnen
Hurums gjennomføringsevne i store saker blir kraftig påvirket av måten vi driver politikk på i denne kommunen. Helt siden flyplassaken på 80-tallet, har vi hatt en sterk tradisjon for politisk arbeid gjennom kanaler som fellesutvalg, nærmiljøutvalg og ulike protestaksjoner. Slike forumer arbeider ikke med et representativt utvalg i ryggen, men blir allikevel tillagt stor politisk betydning.

En gåte
Et ferskt eksempel som heldigvis ble stanset av et knapt flertall i kommunestyret, er innbyggerinitiativet Respekt Sætres forsøk på å få 350 000 kroner + moms fra Hurum kommune for å lage et alternativ til den foreslåtte reguleringsplanen for Sætre. Disse pengene skulle blant annet gå til den såkalte ”Sørlandsrefseren” Erling Okkenhaug som bare noen uker tidligere hadde stått i rådhuset på Sætre og harselert med både Hurums folkevalgte og rådmann. Nå skulle han altså drive informasjonsvirksomhet betalt av fellesskapet. Hva som får Venstre, Frp, SP og de tidligere Høyrerepresentantene til å støtte dette initiativet er for meg en gåte.

Bloggillustrasjon RS-tilbud
Fra innbyggerinitiativet Respekt Sætres beskrivelse av prosjektet som et stort mindretall i kommunestyret stemte ja til. Dokumentet er hentet via Dropbox fra initiativets egen facebookgruppe. Forslaget ble altså nedstemt av flertallet i kommunestyret.

Slik lød forslaget som heldigvis ble nedstemt. Dog med knapp margin.
Slik lød forslaget som heldigvis ble nedstemt.

Belastende
Det er faktisk belastende å lese side opp og side ned med leserinnlegg og Facebook-innlegg om hvor elendig det står til med alt sammen. Det er frivillig å være politiker, men jeg tror vi skal være glade for at noen fortsatt tar på seg disse vervene.

Om protestaksjonene hele tiden skal vinne frem, blir det stillstand i Hurum. Vi blir en slags opplagsplass. Om vi presser igjennom investeringer som legger ytterligere press på kommunens fremtidige budsjetter og samtidig kjemper imot de tiltakene som gir vekst i innbyggertall, skatteinntekter og arbeidsplasser – så går det galt. Da blir det mindre til skole, mindre til eldreomsorg, mindre til kultur og mindre til idrett.

Men det går nok bra
Når alt kommer til alt tror jeg det blir en ordning. Min opplevelse er at de fleste ønsker velkommen den vekst og utvikling som vi ser konturene av. Både ny grønn industri på Tofte og sentrumsutvikling på Sætre blir tatt godt imot. Ikke av alle. Men av de fleste.

De som roper nei roper ofte høyt. Men folk flest sier vel ja, ikke sant?

Tøffe tider i Hurumpolitikken

Innspill fra et livslangt medlem av Sætre Båtforening

Sætre Båtforening har bedt om innspill fra sine medlemmer i forbindelse med båtforeningens høringsinnspill til reguleringsplanen for Sætre sentrum. Jeg har vært medlem nesten hele livet. Dette er mitt innspill til båtforeningen:

Til Sætre Båtforening
Det er sannsynligvis delte oppfatninger blant båtforeningens medlemmer om hva som er en god og ønsket utvikling av Sætre sentrum og Hurum kommune.

Torget mer folk
Håper virkelig nok gode krefter samler seg om forslaget til at vi om kort tid kan ha dette som vårt handelssentrum og samlingssted.

STØTTER FORSLAGET
For egen del mener jeg det fremlagte forslaget er bra. Både fordi jeg liker uttrykket og den foreslåtte utformingen av sentrum, men kanskje enda viktigere fordi det vil bidra til å skape den veksten som Hurum kommune er helt avhengig av for å kunne tilby attraktive tjenester og tilbud til barn, unge og eldre i fremtiden.

Hurum kommune har en alt for lav befolkningsvekst og mangel på lokale arbeidsplasser i dag. Den foreslåtte utviklingen av Sætre sentrum vil snu en mangeårig negativ befolkningstrend og igjen gjøre Hurum konkurransedyktig både som bo- og næringskommune.

Screen Shot 2015-05-12 at 11.48.47 AM
Statistikken som viser befolkningsutviklingen fra 1997 til 2014. Hurum sakker akterut. Dette må snu og det haster. Kilde: SSB

ØKONOMISK REALISME
Det som fremkommer av motstand mot de foreslåtte planene lyder ofte “vi er for utvikling, men vi vil ha en annen utvikling enn det som er foreslått”. I en slik tilnærming forutsetter man at det finnes private utbyggere som vil investere i Sætre selv om prosjektets omfang og mulighet til lønnsomhet blir lavere enn hva som er tilfelle med dagens prosjekt.

Jeg tror dette er en urealistisk tilnærming til saken. Dersom vi ikke sier ja til et prosjekt med et omfang som gjør det kommersielt interessant, så ender vi opp med ingenting.

Alternativet er at Hurum kommune tar opp ytterligere gjeld for å finansiere infrastrukturinvesteringene uten at dette dekkes inn gjennom anleggsbidrag og tomtesalg. Eller at det finnes private utbyggere som vil bygge ut Sætre sentrum uten at det gir tilstrekkelig økonomisk avkastning. Begge alternativer er urealistiske og heller ikke ønskelige.

KONSTRUKTIV DIALOG OG FORTSATT AKTIV BÅTFORENING
Jeg mener at Sætre Båtforening skal opprettholde en konstruktiv dialog med utbygger og kommunen for å finne et godt alternativ til opplagsplass på kort og lang sikt. Utover dette håper jeg båtforeningen opprettholder og helst utvider driften slik at alle vi som liker livet på sjøen kan ha et godt tilbud om båtplass i Sætre.

image021
Disse byggene vil gjøre Sætre sentrum mer attraktivt og gi prosjektet bedre lønnsomhet for alle parter – ikke minst Hurum kommune.

De foreslåtte bygningene som er lokalisert til dagens opplagsplass vil bidra til Sætres attraktivitet som bosted og lokasjon for handel og næring. Det avsatte arealet på bakkenivå og planene om et godt areal til maritim aktivitet rundt dagens klubbhus sikrer både allmen tilgjengelighet og gode arealer for båtforeningens aktivitet.

DET MÅ IKKE GLIPPE DENNE GANGEN
Om vi nok en gang mislykkes i å bygge et nytt Sætre sentrum vil det bety et stort tap av fremtidig omfang og kvalitet på offentlige tjenester i hele Hurum. Vi mister muligheten til å skape mange nye lokale arbeidsplasser og vi mister denne muligheten til å bruke Sætre for å utløse vekst også andre steder i kommunen.

BÅTFORENINGENS MEDLEMMER
Jeg er sterk tilhenger av utbyggingen og har samtidig vært medlem av Sætre Båtforening siden jeg var barn. Ulike aksjoner og ytringer i pressen og ikke minst på Facebook viser at det blant foreningens medlemmer er ulike syn på denne saken. Dette bør reflekteres også i båtforeningens videre behandling av saken.

SLIK

  • Jeg er for en sterk og god båtforening (som vi har i dag) som legger tilrette for at man kan nyte båtlivet om man bor på Sætre. Det er en viktig kvalitet for oss som bor på Sætre. (Det bør vel også vurderes om dagens regime med bosted Sætre som krav for båtplass bør revurderes. Det kan være andre huringer som også bør tilbys båtplass på Sætre.)
  • Jeg er for at båtforeningen, kommunen og utbygger samarbeider konstruktivt om etablering av en ny opplagsplass. Alle må vise oppriktig vilje og være fleksible slik at vi faktisk får det til.
  • Jeg mener de foreslåtte byggene på dagens opplagsplass vil styrke Sætre og attraktiviteten til Sætre sentrum. Det gir i tillegg en bedre økonomi i prosjektet slik at den økonomiske løfteevnen når vi f.eks skal etablere ny opplagsplass styrkes.
  • Jeg tror noe opplagskapasitet kan bli etablert med et utvidet bobleanlegg.

1428527666297_1
Her blir det god plass også til båtforeningen og maritime aktiviteter.

  • Jeg tror området avsatt til maritim aktivitet rundt dagens klubbhus er tilstrekkelig til å ivareta den maritime aktiviteten som foregår også på land og skape et godt maritimt miljø. Med den nye foreslåtte utformingen tror jeg også at personer som i dag ikke har en naturlig tilhørighet til båtforeningen i større grad vil benytte området.

10603469_10152241819881987_8261203702289284652_nJA til båtliv
JA til utbygging
JA til en sterkere Hurum kommune
JA til mange flere mennesker og butikker i sentrum

Hilsen
Tom Bratlie

Innspill fra et livslangt medlem av Sætre Båtforening

Maritime Sætre og forholdet til Sætre Båtforening

1428527666297_1

Skrevet av Tom Bratlie, styreleder i SUAS

Mange har spørsmål knyttet til forholdet mellom den nye sentrumsplanen og aktiviteten til Sætre Båtforening. Nedenfor forsøker jeg å svare på noen spørsmål:

Hvem eier arealet til båtforeningen?
Det er Hurum kommune som eier alt areal, både opplagsplassen og Øra. Sætre Båtforening har en leiekontrakt som løper frem til 2.6.2040. Gjennom leiekontrakten er båtforeningen forpliktet til asfaltering av plassen, merking av parkeringsplasser, beplantning o.s.v. Båtforeningen betaler utover disse pliktene en symbolsk leie til kommunen.

Kan kommunen si opp avtalen med båtforeningen?
I avtalen mellom kommunen og båtforeningen heter det at Hurum kommune har rett til å anvise leietageren ”et annet område innen rimelig nærhet for opplagring av båter”. Det heter videre at ”dersom Sætre Båtforening blir påført et økonomisk tap ved slik forandring av båtopplagsplass, skal Hurum kommune erstatte det tap Sætre Båtforening derved påføres.”

Avtalen sier for øvrig ingenting om hvorvidt det nye området skal være permanent.

Kommunen har ikke på noe tidspunkt bestridt avtalen og er helt klare på at det er kommunen som må betale for ny opplagsplass (gjennom inntekter de får fra salg av tomtegrunnen).

Mister Sætre sitt ”maritime preg” dersom den nye reguleringsplanen vedtas?
Dette vil være opp til den enkelte bruker av området å vurdere. I dag er opplagsplassen i bruk til båtopplag fra november til april. Om sommeren er plassen åpen og brukt som parkering blant annet for dem som har båtplass.

I det nye forslaget er rundt halvparten av dagens opplagsplass foreslått bebygget. Resten av plassen settes av til maritime aktiviteter. Det betyr også at man vil ha mulighet til fortsatt å benytte halve plassen til båtopplag. Planen har absolutt tatt høyde for at båtforeningens aktiviteter kan videreføres.

Conceptor foreslår å etablere en 10 meter bred strandpromenade, et nytt lekeområde og generell beplantning og forskjønning av havneområdet. Det er mulig å anta at disse grepene faktisk vil gjøre området mer tilgjengelig for mennesker som ikke har en naturlig tilknytning til Sætre Båtforening og som ikke er naturlige brukere av området slik det fremstår i dag.

Det kan også være greit å merke seg at i reguleringsplanen som ble vedtatt i 2012 var enda mer av opplagsområdet avsatt til utbygging. Conceptor har foreslått en lavere utnyttelse av bakkeplanet men har samtidig foreslått å bygge høyere. Slik oppnår man at området får en god kommersiell utnyttelse samtidig som et større areal er tilgjengelig for publikum og båtforeningen.

1. Dagens situasjon:
image001
Opplagsplass om vinteren og parkeringsplass om sommeren.

 2. Gjeldende områderegulering slik den ble vedtatt i 2012:
image003
Alt som har oransje farge er områder avsatt til utbygging på planen fra 2012.

 3. Det nye forslaget:
image005
I det nye forslaget er bebyggelsen konsentrert til den nord-vestlige siden av området slik at man opprettholder et stort areal til maritime aktiviteter og parkering (og båtopplag om det er ønskelig) rundt båtforeningens klubbhus. Utbyggingsområdet er altså redusert sett i forhold til hva gjeldende regulering legger opp til.

 4. Opplagsplassen fotografert 23. mars og 14. april 2015:
image008

image009

 5. Illustrasjon av hvordan området kan se ut om planen blir vedtatt og realisert:
image011

6. Snittprofil for det nye maritime torget (dagens opplagsplass):

image013
Ved etablering av en 10 meter bred strandpromenade/kyststi med nedtrapping mot vannet vil hele området åpne seg for publikum.

 7. Snittprofil for den delen av sjøfronten som er foreslått bebygget:

image015
De to byggene som er foreslått på dagens opplagsplass har en førsteetasje som er trukket inn slik at hele strandpromenaden på 10 meter passerer under. Høyden opp til den første etasjen som strekker seg ut i vannet er 5,6 meter.

Hva sier reguleringsforslaget om bruken av området avsatt til maritime aktiviteter?
Fra reguleringsforslaget: Maritimt torg skal avsettes som offentlig plass/møteplass/ flerbruksplass. Bruk av ST_3 (maritimt torg) skal være forbeholdt aktiviteter som tjenlige/attraktive for allmennheten (herunder inkludert båtforening). Permanente private plasskrevende virksomheter skal ikke etableres.

Det skal innenfor formålet sikres tilstrekkelig dimensjonert manøvreringsareal for transport av lystbåter. Dekket skal etableres for å tåle belastning for denne typen virksomhet. Det skal sikres tilgang til sjøfront for denne typen virksomhet, og dagens båtslipp for å ta opp/sette ut båter skal videreføres/opprettholdes.

Hvorfor er ikke ny opplagsplass nevnt i forslaget til ny reguleringsplan?
Dette er et forhold som er regulert i kontrakten mellom Hurum kommune og Sætre Båtforening. Conceptor er ikke part i denne avtalen.

Det er ingen tvil om at Hurum kommune må tilby båtforeningen et alternativt opplagsområde men dette er et juridisk forhold som ikke hører hjemme i en reguleringsplan for Sætre sentrum.

Begge forhold (reguleringen og ny plass for de deler av båtopplaget som forsvinner med utbyggingen) må være på plass før utbyggingen kan starte, men det er to ulike prosesser.

Havneområdets betydning
Gjennom den nye planen kombinerer man en ønsket og nødvendig utvikling av Hurum kommune og Sætre sentrum samtidig som havneområdets maritime virksomhet og betydning blir ivaretatt.

image021De to foreslåtte bygningene vil ha publikumsrettet næringsvirksomhet på gateplan og boliger i de øvre etasjene. Bygningenes førsteetasje er trukket inn slik at det hele veien er plass til en 10 meter bred strandpromenade mellom bygningen og sjøen.

På denne måten ivaretas Sætres særpreg med lokalisering ved sjøen og vi oppretteholder tilgang til sjø og båthavna, både for de som har en tilknytning til Sætre Båtforening og alle andre som vil oppholde seg ved sjøen i Sætre sentrum.

Utviklingen setter kommunen i stand til å ta mange gode grep
Sommeren 2014 tok SUAS et initiativ til å få etablert badestrand i Sætre sentrum. Tiltaket ble meget godt mottatt og stranden tiltrakk seg mange mennesker gjennom hele den fine sommeren.

image023
Badestranda som ble åpnet i 2014 ble en kjempesuksess. Mer strand kommer.

Høsten 2014 kunne kommunen ta et nytt grep da man kjøpte Malerhjemmet. Dermed har vi sikret et stort sjønært område for allmenheten. Dette vil utvikles til mer strand og større friarealer for rekreasjon og lek. image025Illustrasjon av strandområdet som etter hvert også vil inkludere Malerhjemmet.

Kjøpet av Malerhjemmet blir finansiert gjennom en fremtidig utbygging av den delen av tomten som ligger lengst fra sjøen. Badestranda som ble åpnet i fjor ble finansiert av SUAS gjennom de midler som brukes til sentrumsutvikling og som skal gi fremtidige inntekter til kommunen.

Alt henger sammen med alt. Dersom vi får i gang utbygging og vekst setter vi også kommunen i stand til å satse mer offensivt.

Sætre, 19.4.2015

Tom Bratlie
Styreleder i Sætre utviklingsselskap AS – SUAS

Maritime Sætre og forholdet til Sætre Båtforening